I Norge er samene i et klart mindretall og Sametinget skal snakke samenes sak. Samepolitikken er bl.a. tuftet på folkeretten og tolkningen av de internasjonale instrumentene som utgjør folkeretten. Det er ikke uvanlig at majoritetens tolkning og syn ikke samsvarer helt med urfolkets meining, og man opplever bølger der man i mangel av argumenter bruker billige poenger som ”Sametinget i dyp tillitskrise” når samene fremdels står oppreist etter en debatt i storsamfunnet.
Den dagen Sametinget slutter å provosere majoriteten er den dagen vi kan stille spørsmålstegn om Sametinget virkelig gjør et godt nok arbeid for samene.

NSR ønsker å fremstille seg selv, og er kjent for å kjempe for de samiske rettighetene i storm og motvind, og har gjort så i flere tiår. Og den æren skal NSR ha, at de har stått ved det samiske folket selv i orkan styrke.
Derfor blir det mer enn bemerkelsesverdig når NSRs leder og presidentkandidat, i Sagat, gir Hans Kristian Amundsen delvis rett i sin analyse av at den mørke blåe østavindsbrisen som nå blåser over Finnmark er Sametingets skyld.
Det må være historisk at NSR nå virker å bøye seg for majoritetens løvebrøl og samtykker i tildeling av skyld på Sametinget, bare fordi majoriteten ikke liker måten man ønsker å ivareta samiske rettigheter.

Men med nærmere ettertanke skulle denne uttalelsen ikke komme som noe overraskelse, fordi samme presidentkandidat blir sitert følgende på abcnyhetene.no 21.7.09, på spørsmål om retningslinjene for vurdering av mineralutvinning” – Sametinget går på sett og vis utover det som er mandatet. Vi har jo ikke lovhjemmel til å fastsette denne type retningslinjer.”
I følge NSR har Sametinget altså ikke mandat til å bestemme sin egen politikk og vi har ikke lovhjemmel til å lage vårt eget saksbehandlingsverktøy som skal brukes i vår egen vurdering av mineralutvinningsøknader, søknader vi vet vil komme.

Hvilket mandat mener NSR at Sametinget må ha for å kunne utvikle egne saksbehandlingsverktøyer som gjør oss rustet å gå i dialog med mineralselskaper og bruke det frie forhandlingsrommet til å sikre at også samer bosatt utenfor Finnmark har like utviklingsmuligheter for sin kultur og næring, som er nedfelt i lov for samer bosatt i Finnmark? Hvilken type selvbestemmelse er det NSR ønsker, når det påstås at vi både må ha mandat og lovhjemmel til å utvikle vår egen politikk, og der det i tillegg må tolkes dit hen at Sametinget skal ha begrensende muligheter til å innlede dialog med aktører som påvirker det samiske samfunnet på godt og vondt?

De samme verktøyene bruker Sametinget allerede i kraft-og vassdragsutbygging der vi gjennom retningslinjer og dialog med NVE ivaretar samiske forhold i hele det samiske bosetningsområdet, slik at arealinngrep ikke skal fortrenge samisk kultur og næring i altfor stor grad.
Arbeiderpartiet bøyer ikke av når det gjelder å stå på for det samiske samfunnet, selv om en redaktør kommer med enkle konklusjoner og virker å ha ønsker om å gjøre Sametinget om til en koselig kulturell forlenget arm for majoriteten i Norge.