23. – 24. oktober. Rica Arctic Hotell

Hvorfor dette hatet.
Jeg er skremt over holdningene som viser seg når det gjelder noe som angår Sametinget eller det samiske folk blandt annet i Finnmark Dagblad. Det er som å hive bensin på et bål, når ordene blir nevnt. Går man inn på en diskusjon der, blir man raskt sablet ned av hatets sverd. Jeg skjønner ikke hvordan man skal komme dette til livs. Kansje man skal spørre de hatefulle og sinte, for det er det de betegner seg som, hva de egentlig ønsker skal skje med den samiske befolkningen. Jeg vet ikke om jeg tør. Er antaglig redd for svaret som kommer. De som diskuterer ønsker at man skal dokumentere alt man sier, men selv slenger de rundt seg med påstander. Samer er et folk som kommer til å være i Norge i like lang tid som vi har vært her fra før. Vi blir ikke borte. Jeg kan også være stolt over mitt kvænske opphav. Man må være sterk hvis man skal stå i sine røtter og forsvare sitt opphav.
Vi prøver å bevare språket og kulturen vi har hatt med oss i generasjoner. Min bestefar brente kofta si i ovnen en dag han kom fra jobb. Han ble så mye mobbet at han ikke ville at dette skulle skje med egne barn. Ingen av hans barn har kofte, med unntak av tanta mi, som fikk det i voksen alder. Jeg har fått meg kofte nå. Min eldste sønn ønsker seg kofte. Bestefar hadde vært glad for å se de endringene som skjer. Jeg er sikker på at han er stolt nå.
Jeg vil også være stolt over den kulturen jeg kommer fra. Jeg vil at mine barn skal være stolte over det. Det er ikke lett, med det hatet som florerer der ute. Vi gir allikevel ikke opp. Aldri.

Hva er det som skjer i samfunnet, når to menn i kofte ikke kommer inn på to forskjellige utesteder i Bergen? Det er skremmende at dette skjer i 2010.
Det ser ut som om vi reiser tilbake til fortiden, og møter en politikk som iallfall jeg trudde; var borte for lenge, lenge siden.
Kofta blir i våre dager stort sett tatt fram til spesielle anledninger, mens et fåtall fortsatt bruker kofte til daglig. Når vi møter i Sametingets plenum, eller representerer, pynter vi oss med kofte. Vi bruker kofta i alle anledninger og det gjør man det med med stolthet i hjertet.
Jeg er glad for at det var to voksne menn som møtte disse uvitende holdningene som ble presentert på utestedene. Tenker med skrekk og gru på hvor mye som hadde blitt ødelagt hvis det derimot var to unge menn som kansje for første gang hadde blitt møtt med disse holdningene på grunn av koftebruk. Sannsynligvis hadde de neppe tatt på seg kofta neste gang de skulle ut på byen.
Jeg håper alle samer i Bergen og resten av Norge fortsatt kan bruke kofta med stolthet, vise seg offentlig og komme inn på utesteder uten å bli trakassert av den grunn.

Heidi Persdatter Greiner Haaker
Arbeiderpartiets
Sametingsrepresentant for
Sør Norge

Dagens reindriftspolitikk sliter med resultatene av en Høyrepolitikk som har vært ført i en årrekke. Denne markedsøkonomiske høyrepolitikken har nå vist at den er totalt feilslått. Vi mener at reindriften er for verdifull til at man kan la tilfeldige markedsmekanismer bestemme om den kan overleve.

Siden høsten 2009 har det vært vanskelig å få avsetning for reinkjøtt i Finnmark, og markedet har vært preget av lav etterspørsel. Slakteriene har nå varslet stans i mottak av rein. Noen slakterier har regulert det slik at distriktene får levere et visst antall rein, men dette er på ingen måte nok til at det vil få reintallet ned. Det er mange slakterier i Finnmark, og det er ikke mangel på slaktekapasitet. Problemet er etterspørselen.

Det har vært flere år med gode beiteforhold, og flokkene har av den grunn økt. Den lave kalvevekta som nå har blitt innrapportert viser at reintallet er for høyt i forhold til beitegrunnlaget. Reineierne står nå i en helt umulig situasjon – de har tatt ansvar, laget bruksplaner og reduksjonsplaner, men kan ikke oppfylle dette fordi det ikke er mulig å få slaktet rein. I tillegg risikerer de anmeldelse fra Mattilsynet og dyrevernsorganisasjoner. En siste trussel er bøter som en følge av at bruksreglene ikke følges.

Reintallet i Finnmark har i de fleste distrikter vært høyere enn det som er fastsatt av myndighetene. I år har imidlertid flere fått godkjent bruksregler og reintall, og flere er godt i gang med dette arbeidet, som er en konsekvens av reindriftsloven som kom i 2007.

Det ligger an til at det skal slaktes ca 40 000 rein i Finnmark. Det ligger allerede 500 tonn kjøtt på lager hos slakteriene i Finnmark, som ikke ble solgt videre i 2009.
Dette rammer også de som alltid har fulgt myndighetenes regler og pålegg, holdt et forsvarlig reintall og hatt høy produksjon. Prisen på reinkjøtt har allerede gått ned, og det er varslet en ytterligere prisnedgang. Dermed blir reineierne dobbelt straffet.

I flere år har det vært liten markedsføring av reinkjøtt. Det er satt i gang tiltak i år, men som det tar tid å se effekten av dette. Butikkjedene preges av at det er 4 store kjeder som står for 98% av matomsetningen i Norge. Endringer i grossist-, lager- og leveringsstruktur har ført til at det er vanskeligere for mindre produsenter å komme inn. Landbruks- og Matminister Lars Peder Brekk har vært opptatt av å bedre forholdene både for forbrukeren, slakteriene og primærprodusenten. Han hevdet på en konferanse at matmarkedet er preget av sterk leverandørkonsentrasjon, sterk konsentrasjon blant grossister og detaljister, lokalmatprodusenter ønsker bedre markedsadgang for lokal mat og plass i butikkhyllene. Forbrukerne stiller spørsmål ved hva maten koster og hvor det blir av mangfoldet flere og flere vet eksisterer. Bøndene har et poeng når de undres over sammenhengen mellom råvarepris og hva en pølse koster i servicehandelen. (Her kan vi trekke en klar parallell til reindriftsutøverne).

I NOU 10:10 ”Tilpasning til et klima i endring” sier Klimautvalget at rapporten bygger på at urfolksretten innebærer en rett til å videreføre kulturbærende næringsaktivitet. Selv om dette ikke er klimaendringer som er årsaken til problemene, mener vi at denne definisjonen også må gjelde i forhold til dagens utfordringer med å få slaktet rein til et marked som tar i mot reinkjøttet.

Konsekvenser:
Årets produksjon av kalv blir ikke slaktet, og en større flokk enn planlagt må slippes på vinterbeite. Vinterbeitene er en kritisk faktor for de fleste distrikter. Det vil dermed bli mindre beitegrunnlag for flokken, og vektene kan bli redusert.
Reineierne får ikke årsinntekten som man vanligvis får når man slakter. Reineierne får lavere pris for reinkjøttet, og dermed enda lavere inntekt. Reineierne får ikke tilskudd fordi tilskuddene er avhengige av en minimumsinntekt på kr 50 000. Tilskuddene blir lavere på grunn av prisnedgangen.
Presset på den enkelte reineier oppleves nå som helt umenneskelig. Press fra kreditorer, myndighetene og storsamfunnet føles belastende, i tillegg til bekymring for familiens økonomi.
Reindriftsnæringa står nå overfor et tilsynelatende uløselig problem, og spørsmålet er: Hva kan gjøres for å redde reindrifta fra en total kollaps? Hvordan kan vi ta vare på menneskene i en så vanskelig situasjon?

Tiltak:
Vi mener at det ikke kan være tvil om at ansvaret for å løse denne situasjonen ligger hos Stortinget. Fokuset på reintall har faktisk bidratt til en økning av reintallet i mange reinbeitedistrikter.
For å løse denne akutte situasjonen som nå rammer reindrifta, må Stortinget bevilge friske penger, slik at det kan etableres en markedsregulerende ordning. Denne ordningen må bidra til at reineierne kan settes i stand til å oppfylle egne bruksregler. De som ikke har fått fastsatt nytt reintall, må ned på det reintallet som gjelder pr i dag. Denne ordningen må opprettholdes så lenge som nødvendig.
Markedsføringen må styrkes med ekstra tilførsel av midler. Vi har stor tro på at det skal være mulig at markedet skal løsne.

Landbruks- og Matdepartementet MÅ ta grep for at reindriftsnæringa i Finnmark – som en samisk kulturbærer – skal overleve.

Marit Kirsten Anti Gaup Mariann Wollmann Magga
Ávjovárre valgkrets Østre valgkrets
Sametingsrepresentanter for Arbeiderpartiet

Æ e stolt og gla over flertallets fremlagte budsjett. Det e stor enighet om budsjettet. Det kommer til å bli lagt merke til blandt den samiske befolkning og i storsamfunnet ellers. Vi velger en retning og e en spydspiss for det samiske samfunnet. Æ e sikker på at når president Egil Olii drar til Oslo neste gang, kan han med stolthet i hjertet fortelle at han har en stor del av den samiske befolkningen med seg når det gjelder budsjett. Å han vil bli hørt.

- Det er et grovt overtramp fra FrP når de hevder at samiskopplæringen fører til selvmord! Dette er nok et eksempel på hvilke konklusjoner FrP er i stand til å trekke på sviktende grunnlag. Å bruke barn og ungdom i et spill om penger og stipendier er å tråkke langt over streken. Her tråkker FRP på de som har det vondt fra før av og som lir av en tung skjebne.
Det er et overtramp overfor de etterlatte, og legger sten til byrden for folk i en sårbar situasjon. En slik grafsing i andres ulykke er helt uakseptabelt og å slå politisk mynt på dette er direkte umoralsk. Alle bør ta kraftig avstand fra FrPs utspill. Her må Sametinget si i fra og her må den øvrige befolkningen sette en grense for den politiske uforstand. Her har de politiske miljøer på alle plan et ansvar for at dette kyniske utspillet ikke blir stående uimotsagt.
Det er foreldre som har ansvaret for at ikke deres barn mobber andre på grunnlag av etnisitet. Dette har ALLE foreldre et ansvar for. Problemene oppstår når man ikke får utøve sin samiske kultur, språk og identitet, og ikke omvendt slik FrP forsøker å vri det til. Særlig vanskelig blir dette for ungdom som kan være i en sårbar situasjon på grunn av uvitenhet av den type FrP demonstrerer.
Når FrP lager sine egne virkelighetsoppfatninger og direkte forvrenger fakta, er det samisk ungdom som betaler prisen for de voksne politikernes uvitenhet. Og når FrP viser en direkte fiendtlig holdning overfor dagens samiske samfunn, er det samisk ungdom som igjen blir skyteskive. Når FrP attpåtil vil fjerne samisk språk og kultur fra skolen, er det ikke bare et angrep mot samiske familier, men et angrep mot hele det samiske samfunnet og den samiske kulturen.
- Medisinen som foreskrives fra FrP, vil ikke virke – dette sier blant annet psykolog og forsker Anne-Cathrine Silviken. Det er det motsatte, altså styrking av samisk språk og kultur i skolen og samfunnet som helhet, som vil bidra til at samiske barn og unge får et positivt selvbilde.
Når Aud Marthinsen og FrP fremhever at det å ta valg for sine barn, blir omvendt rasisme, så spør vi oss hva er rasisme da? Etter vår oppfattning så er det å ta valg for sine barn, å vise ansvar for barnas oppvekst og gi barna trygghet i egen kultur og etnisitet. Slik trygger vi barnas identitet og gjør dem bedre rustet til å møte en ofte tøff hverdag.
I sitt intervju med NRK Sameradioen sier FrP’s gruppeleder på Sametinget, Aud Marthinsen, at det vil være riktig å likestille samisk og norsk. Når hun da mener at det å ta samisk ut av skolen, er å likestille samisk med norsk, er det en total skivebom. I tilfelle Aud Marthinsen ikke vet det, er norsk et fag som er obligatorisk for alle elever i grunnskolen.
FrP har i sin politiske gjerning gjentatte ganger drevet med forvrengning av fakta til fordel for deres ideologi som ofte fordømmer de svakeste i samfunnet. Denne gangen har partiet valgt å angripe samisk ungdom og deres samiske familier som har vært utsatt for ett av de tyngste lodd i livet; at deres barn valgte på ta sitt eget liv.
FrP hovedargument for å stille til valg på Sametinget har vært å legge ned tinget. I partiets første år på tinget har det fremmet flere forslag som helt klart vil bidra til å svekke den samiske kultur, det samiske språk og det samiske samfunn i sin helhet.
FrP’s utspill viser at det er behov for et sterkt sameting om vi vil at det samiske samfunn og det samiske folk skal ha en framtid med trygge levekår. Aud Marthinsen har med dette utspillet satt standarden for FrP’s samepolitikk. Dette er en politikk som vil skape et ensrettet samfunn uten toleranse for andre kulturer enn den ene og rette som FrP har utropt til sin idealkultur. Det blir et trist samfunn som vil mangle regnbuens mange og vakre farger. Det vil bli et samfunn der ensretting og den sterkes rett til å overleve vil råde.
Vi kjenner slike kulturer fra historien og vi kjenner de tragiske følgene av denne type politisk ensretting. La oss ikke måtte oppleve dem igjen.

Geir Johnsen Mariann Wollmann Magga
Ap`s Sametingsgruppe

Hvor tar de det i fra Fremskrittspartiet!? I oppslag både på NRK Sameradioen og NordNytt denne gang kommer en helt utrolig påstand om at samisk opplæring i skolen og det å være same er veien til selvmord! En uhyrlig påstand som er tatt rett ut i fra løse lufta og uten rot i virkeligheten.

Det at FrP mener at Sametinget skal legges ned eller ikke har sin berettigelse har vi allerede hørt mange ganger, men å ty til denne typen argumentasjon for å få avskaffe stipend til ungdom som tar samisk i videregående skole, er ett alvorlig overtråkk.

Alle som ønsker det skal få lov og ha rett til å utvikle sitt samiske språk og kultur uansett hvor i landet de bor uten å blitt møtt med slike nedlatende uttalelser som Fremskrittspartiet kommer med.

Ragnhild Melleby Aslaksen
Sametingsrepresentant for Arbeiderparti, Østre valgkrets

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til oppfølgingen av handlingsplan for samiske språk med 10 millioner kroner i 2011. Av dette går bla. 3,5 millioner kroner til Sametinget og 1,8 millioner kroner til Regjeringens oppfølging av handlingsplanen.
«Handlingsplanens hovedfokus er å legge forholdene til rette for å øke antallet aktive samiske språkbrukere, og man har valgt å legge ekstra vekt på sørsamisk og lulesamisk.»
Soria Moria-erklæringen – uttrykker et mål om å føre en same¬politikk som skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge.
Ved å bevilge nye 10 millioner kroner til oppfølgingen av handlingsplanen for samiske språk, er denne posten da oppe i 23 millioner over tre år. Dette viser at det samiske folket blir tatt på alvor, og at man har skjønt at språket er viktig også for å kunne bevare kulturen.
Språket er et av de sterkeste kulturutrykkene et folk har. Et levende språk er alltid i endring og det er viktig at man får en språkutvikling som er i takt med samfunnet ellers. Det er nødvendig å sette fokus på barns muligheter til å bli reellt tospråklige gjennom å bedre opplæringen i både barnehage og skole. Dette gjøres for eksempel ved å bevilge penger til leker og pedagogisk materiell til barnehager, noe som er nytt i årets budsjett. Barn utvikler språk og identitet i samhandling med andre barn og leker som barna kan gjenkjenne fra sitt eget liv er med å styrke identitet og språk.
Vi ser at det nytter å ha direkte kontakt til regjeringen og stortinget, å at det nytter å jobbe for saker man tror på.
Heidi Persdatter Greiner Haaker
Inga-Lill Sundset

Sametinget hadde i 2009 og tidligere støtteordningen til investering av maskiner og jordbruksredskaper som et virkemiddel å opprettholde sysselsetting og bruksstruktur. Samarbeidskoalisjonen på Sametinget har fått mange henvendelser om at dette var et viktig virkemiddel for bønder ute i distriktene og det er derfor kjempe flott at sametingsrådet har tatt disse signalene og foreslått denne prioriteringen i Sametingets budsjett for 2011 igjen. Målgruppa er både aktive gårdbrukere med egen besetning, etablerere som vil starte med gårdsdrifts og samarbeidsprosjekt med Innovasjon Norge og Fylkesmannens landbruksavdeling. Dette er et utmerket distriktspolitisk tiltak som vi har prioritert i budsjettet igjen.

Vi ser at staten båndlegger stadig flere viktige ressursområder i Finnmark. Med ressursområder mener jeg områder på land og vann(sjø) som befolkningen bruker og høster av.
Skritt for skritt tar staten over og båndlegger lokalbefolkningens ressursområder, enten ved å tildele rettigheter i ressursområdene til andre enn lokalbefolkningen eller ved vern.
Befolkningen mister områder som de har forvaltet og hentet sitt utkomme fra siden tidenes morgen.
Jeg skjønner nå at noen egentlig vil verne eller gi vekk hele Finnmark, dette gjør de ved å bruke uthalingstaktikk;de tar bit for bit til de har alt.
Jeg krever at staten er seriøs nok til å lage en helhetlig plan for vern og tildeling av rettigheter på land og i sjøen.
Hvis ikke staten ønsker/makter dette mener jeg at alt vernearbeid stanses.

Ronny Wilhelmsen, folkevalgt sametingsrepresentant for Det norske Arbeiderparti

For Arbeiderpartiet er sjøsamenes situasjon og deres rett til ressurser i havet et prioritert område i vår politikk.

Arbeiderpartiet vil jobbe for at Kystfiskeutvalgets innstilling gjennomføres. Vårt mål var at denne innstillingen skulle være klar allerede denne storingsperiode. Saken fikk en vanskelig side ved at NSR presset igjennom at også kystområdene i Troms og Nordland skulle være en del av denne loven allerede nå. Siden rettsforholdene ikke er avklart sør for Finnmark, innbærer NSRs press at hele Kystfiskeutvalgets innstilling er blitt forsinket. Og det er helt umoralskt av NSR å beskylde fiskeriminster Helga Pedersen for at hun tar Sametingets vedtak alvorlig, det vedtaket som NSR er arkitekten ba.Og vi beklager dette sterkt fra Arbeiderpartiets side.

Arbeiderpartiet i Sametinget vil ikke at det skal innføres konsesjonsordning for sjølasefiskere. Vi aksepterer ikke at sjølaksefiskernes rettigheter innskrenkes ytterligere.

Arbeiderpartiet i Sametinget vil fra 2010 innføre en tilskuddsordning til kjøp av fiskekvoter for småbåter i samiske fjordområder. Vi aksepterer ikke mer argumentet fra NSR om at en slik tilskuddsorning er kostnadsdrivende. For at fiskere skal få gode finansieringsordninger for sine båter, må båtene også ha kvoter.

Arbeiderpartiet i Sametinget støttet fullt ut den krabbemeldingen regjeringen la frem. Krabbefiske har gitt ny optimisme i samiske kyst og fjorområdene, og Arbeiderpartiet vil jobbe for en forutsigbarhet for denne næringen også i fremtiden.

Marianne Balto
Visepresident og 1.kandidat for Arbeiderpartiet i Østre Valgkrets

Marianne balto (AP)

Samisk samfunnspolitikk handler om så mye mer enn utmarksnæring og scooterkjøring. Det er veldig viktig at utmarksressurser tas i bruk og folk kan lage sitt levebrød også ut av utmarksprodukter. Og det er også nødvendig at de som skal skape sitt levebrød av utmarksnæring, må få kunne kjøre frem dit der ressursene finnes. Derfor vil Arbeiderpartiet jobbe tett sammen med næringsutøverne for å videreutvikle Verdiskapningsprogrammet for kombinasjonsnæringer og reiseliv.

Ofte i valgdebattene kan det virke som om det er bare utmark og scooterkjøring samene er opptatt av. Og næringsdebatter blir også veldig preget av at menn setter dagsorden. Likevel er det viktig å si at bolyst hos folk i bygdene er nært knyttet til det å kunne ferdes i naturen og høste til husholdet sitt. Ofte er denne nærheten til naturen som er en utløsende faktor for bostedsvalget. Derfor må denne retten beskyttes. Alt dette er viktige debatter og det er naturlig at bydefolket engasjerer seg.

Men sannheten er også den at de små bygdene og samfunnene der kreativiteten vokser og aktiviserer folket, der står det sterke kvinner bak. Deres ressurser, roller og kreativitet må verdsettes sterkere i nærings- og samfunnspolitisk sammenheng og deres kompetanse må bli mer synlig. Derfor har Arbeiderpartiet programfestet å støtte opp om identitetsskapende aktiviteter samt å prioritere kvinnene i næringsetableringssammenheng.

Næringspolitikk i småsamfunn dreier seg om en helhetlig småsamfunnspolitikk. Derfor må de politiske sektorområdene sees i sammenheng. Det er vanskelig å få finansiert et næringsprosjekt, selv om den er aldri så god, dersom barnehagen eller skolen i bygda er nedleggingstruet og det vil true barnefamilienes mulighet til å bo i bygda.

Arbeiderpartiet i Sametinget har gitt gode innspill både til reindrifts- og jordbruksavtalen, og fått gjennomslag for viktige punkter med betydning for disse næringer. Isolert sett er dette veldig viktig for disse næringer og vi vil fortsette å stå på for alle primærnæringer. Og vi vil også følge tett opp Kystfiskeutvalgets innstilling om sjøsamiske rettigheter som et samlet Sameting har støttet.

Men samtidig som vi jobber for å utvikle enkeltnæringer, må vi ha den bevisstheten at de vil bli sårbare og fattige dersom de samiske bygdene ellers ikke følges opp med en helhetlig politikk.
Siden Sametinget, Fylkeskommunene, kommunene, næringsorganisasjonene og andre instanser har forskjellige roller i samfunnsutviklingssammenheng, er samhandling viktig. Alliansebygging og tett dialog med andre er en av satsinger til Arbeiderpartiet i Sametinget.

For tross alt henger alt sammen med alt!