 |
 Sjøsamenes fremtid Kystfiskeutvalgets innstilling.For Arbeiderpartiet er sjøsamenes situasjon og deres rett til ressurser i havet et prioritert område i vår politikk. Arbeiderpartiet vil jobbe for at Kystfiskeutvalgets innstilling gjennomføres. Vårt mål var at denne innstillingen skulle være klar allerede denne storingsperiode. Saken fikk en vanskelig side ved at NSR presset igjennom at også kystområdene i Troms og Nordland skulle være en del av denne loven allerede nå. Siden rettsforholdene ikke er avklart sør for Finnmark, innbærer NSRs press at hele Kystfiskeutvalgets innstilling er blitt forsinket. Og det er helt umoralskt av NSR å beskylde fiskeriminster Helga Pedersen for at hun tar Sametingets vedtak alvorlig, det vedtaket som NSR er arkitekten ba.Og vi beklager dette sterkt fra Arbeiderpartiets side. Arbeiderpartiet i Sametinget vil ikke at det skal innføres konsesjonsordning for sjølasefiskere. Vi aksepterer ikke at sjølaksefiskernes rettigheter innskrenkes ytterligere. Arbeiderpartiet i Sametinget vil fra 2010 innføre en tilskuddsordning til kjøp av fiskekvoter for småbåter i samiske fjordområder. Vi aksepterer ikke mer argumentet fra NSR om at en slik tilskuddsorning er kostnadsdrivende. For at fiskere skal få gode finansieringsordninger for sine båter, må båtene også ha kvoter. Arbeiderpartiet i Sametinget støttet fullt ut den krabbemeldingen regjeringen la frem. Krabbefiske har gitt ny optimisme i samiske kyst og fjorområdene, og Arbeiderpartiet vil jobbe for en forutsigbarhet for denne næringen også i fremtiden. Marianne Balto 
Alliansebygging og tett dialog med andre må til for å få god utvikling av samiske småsamfunn. Marianne balto (AP) Samisk samfunnspolitikk handler om så mye mer enn utmarksnæring og scooterkjøring. Det er veldig viktig at utmarksressurser tas i bruk og folk kan lage sitt levebrød også ut av utmarksprodukter. Og det er også nødvendig at de som skal skape sitt levebrød av utmarksnæring, må få kunne kjøre frem dit der ressursene finnes. Derfor vil Arbeiderpartiet jobbe tett sammen med næringsutøverne for å videreutvikle Verdiskapningsprogrammet for kombinasjonsnæringer og reiseliv. Ofte i valgdebattene kan det virke som om det er bare utmark og scooterkjøring samene er opptatt av. Og næringsdebatter blir også veldig preget av at menn setter dagsorden. Likevel er det viktig å si at bolyst hos folk i bygdene er nært knyttet til det å kunne ferdes i naturen og høste til husholdet sitt. Ofte er denne nærheten til naturen som er en utløsende faktor for bostedsvalget. Derfor må denne retten beskyttes. Alt dette er viktige debatter og det er naturlig at bydefolket engasjerer seg. Men sannheten er også den at de små bygdene og samfunnene der kreativiteten vokser og aktiviserer folket, der står det sterke kvinner bak. Deres ressurser, roller og kreativitet må verdsettes sterkere i nærings- og samfunnspolitisk sammenheng og deres kompetanse må bli mer synlig. Derfor har Arbeiderpartiet programfestet å støtte opp om identitetsskapende aktiviteter samt å prioritere kvinnene i næringsetableringssammenheng. Næringspolitikk i småsamfunn dreier seg om en helhetlig småsamfunnspolitikk. Derfor må de politiske sektorområdene sees i sammenheng. Det er vanskelig å få finansiert et næringsprosjekt, selv om den er aldri så god, dersom barnehagen eller skolen i bygda er nedleggingstruet og det vil true barnefamilienes mulighet til å bo i bygda. Arbeiderpartiet i Sametinget har gitt gode innspill både til reindrifts- og jordbruksavtalen, og fått gjennomslag for viktige punkter med betydning for disse næringer. Isolert sett er dette veldig viktig for disse næringer og vi vil fortsette å stå på for alle primærnæringer. Og vi vil også følge tett opp Kystfiskeutvalgets innstilling om sjøsamiske rettigheter som et samlet Sameting har støttet. Men samtidig som vi jobber for å utvikle enkeltnæringer, må vi ha den bevisstheten at de vil bli sårbare og fattige dersom de samiske bygdene ellers ikke følges opp med en helhetlig politikk. For tross alt henger alt sammen med alt!
Selvbestemmelse - selvstyre over interne og lokale forhold. Mariann balto (AP) Ideen om at et folk har rett til selvbestemmelse har over tid endret seg innholdsmessig,samtidig som den har utviklet seg fra et internasjonalt anerkjent ideologisk og politisk prinsipp til i dag å være anerkjent som en kollektiv rettighet som tilfaller alle folk. FNs forgjenger – Folkeforbundet – anerkjente retten til selvbestemmelse som et grunnleggende prinsipp, mens FN har formulert selvbestemmelse som en kollektiv menneskerettighet. Selvbestemmelsesretten har siden vedtakelsen av FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i 1966 vært anerkjent som en kollektiv menneskerettighet som tilfaller alle folk. Det er imidlertid bare noen få år siden FNs organer omsider begynte å anerkjenne at også urfolk har krav på den samme rett til selvbestemmelse som alle andre folk. Konklusjonen i den internasjonale debatten om hvorvidt urfolk har en slik rett ble avgitt av FNs generalforsamling den 13.september 2007 gjennom vedtakelsen av FNs erklæring om urfolks rettigheter. Erklæringen ble vedtatt med overveldende flertall, og med støtte fra alle nordiske stater. Bare fire medlemsstater stemte mot vedtakelsen. Erklæringen presiserer også at urfolk har rett til autonomi og selvstyre i saker som vedrører deres interne og lokale forhold, og rett til å få slike Denne ærklæringen har Norge vært en av pådrivere til og undertegnet. Begrepet om selvstyre som vedrører samenes interne og lokale forhold er dermed slettes ikke noeAPs sametingsgruppe har oppfunnet på alene. Det er programfesting av arbeidet som vår egen regjering har vært en pådriver av internasjonalt. Arbeiderpartiet i Sametinget har vært opptatt av å få igang et prosjekt som klargjør innholdet i prinsippet om selvbestemmelse selvom prisippet ikke bør oppfattes som et statisk begrep. Og det er slettes ikke et enkel materiale å fortelle folk hvordan ting henger sammen og hvorfor urfolk har denne retten. Derfor er det en oppgave for oss alle som har ansvar for samfunnsutvikling til ikke å spre fordommer og myter om selvbestemmelse.
| |||||||||||
