Hva er det som skjer i samfunnet, når to menn i kofte ikke kommer inn på to forskjellige utesteder i Bergen? Det er skremmende at dette skjer i 2010.
Det ser ut som om vi reiser tilbake til fortiden, og møter en politikk som iallfall jeg trudde; var borte for lenge, lenge siden.
Kofta blir i våre dager stort sett tatt fram til spesielle anledninger, mens et fåtall fortsatt bruker kofte til daglig. Når vi møter i Sametingets plenum, eller representerer, pynter vi oss med kofte. Vi bruker kofta i alle anledninger og det gjør man det med med stolthet i hjertet.
Jeg er glad for at det var to voksne menn som møtte disse uvitende holdningene som ble presentert på utestedene. Tenker med skrekk og gru på hvor mye som hadde blitt ødelagt hvis det derimot var to unge menn som kansje for første gang hadde blitt møtt med disse holdningene på grunn av koftebruk. Sannsynligvis hadde de neppe tatt på seg kofta neste gang de skulle ut på byen.
Jeg håper alle samer i Bergen og resten av Norge fortsatt kan bruke kofta med stolthet, vise seg offentlig og komme inn på utesteder uten å bli trakassert av den grunn.

Heidi Persdatter Greiner Haaker
Arbeiderpartiets
Sametingsrepresentant for
Sør Norge

Dagens reindriftspolitikk sliter med resultatene av en Høyrepolitikk som har vært ført i en årrekke. Denne markedsøkonomiske høyrepolitikken har nå vist at den er totalt feilslått. Vi mener at reindriften er for verdifull til at man kan la tilfeldige markedsmekanismer bestemme om den kan overleve.

Siden høsten 2009 har det vært vanskelig å få avsetning for reinkjøtt i Finnmark, og markedet har vært preget av lav etterspørsel. Slakteriene har nå varslet stans i mottak av rein. Noen slakterier har regulert det slik at distriktene får levere et visst antall rein, men dette er på ingen måte nok til at det vil få reintallet ned. Det er mange slakterier i Finnmark, og det er ikke mangel på slaktekapasitet. Problemet er etterspørselen.

Det har vært flere år med gode beiteforhold, og flokkene har av den grunn økt. Den lave kalvevekta som nå har blitt innrapportert viser at reintallet er for høyt i forhold til beitegrunnlaget. Reineierne står nå i en helt umulig situasjon – de har tatt ansvar, laget bruksplaner og reduksjonsplaner, men kan ikke oppfylle dette fordi det ikke er mulig å få slaktet rein. I tillegg risikerer de anmeldelse fra Mattilsynet og dyrevernsorganisasjoner. En siste trussel er bøter som en følge av at bruksreglene ikke følges.

Reintallet i Finnmark har i de fleste distrikter vært høyere enn det som er fastsatt av myndighetene. I år har imidlertid flere fått godkjent bruksregler og reintall, og flere er godt i gang med dette arbeidet, som er en konsekvens av reindriftsloven som kom i 2007.

Det ligger an til at det skal slaktes ca 40 000 rein i Finnmark. Det ligger allerede 500 tonn kjøtt på lager hos slakteriene i Finnmark, som ikke ble solgt videre i 2009.
Dette rammer også de som alltid har fulgt myndighetenes regler og pålegg, holdt et forsvarlig reintall og hatt høy produksjon. Prisen på reinkjøtt har allerede gått ned, og det er varslet en ytterligere prisnedgang. Dermed blir reineierne dobbelt straffet.

I flere år har det vært liten markedsføring av reinkjøtt. Det er satt i gang tiltak i år, men som det tar tid å se effekten av dette. Butikkjedene preges av at det er 4 store kjeder som står for 98% av matomsetningen i Norge. Endringer i grossist-, lager- og leveringsstruktur har ført til at det er vanskeligere for mindre produsenter å komme inn. Landbruks- og Matminister Lars Peder Brekk har vært opptatt av å bedre forholdene både for forbrukeren, slakteriene og primærprodusenten. Han hevdet på en konferanse at matmarkedet er preget av sterk leverandørkonsentrasjon, sterk konsentrasjon blant grossister og detaljister, lokalmatprodusenter ønsker bedre markedsadgang for lokal mat og plass i butikkhyllene. Forbrukerne stiller spørsmål ved hva maten koster og hvor det blir av mangfoldet flere og flere vet eksisterer. Bøndene har et poeng når de undres over sammenhengen mellom råvarepris og hva en pølse koster i servicehandelen. (Her kan vi trekke en klar parallell til reindriftsutøverne).

I NOU 10:10 ”Tilpasning til et klima i endring” sier Klimautvalget at rapporten bygger på at urfolksretten innebærer en rett til å videreføre kulturbærende næringsaktivitet. Selv om dette ikke er klimaendringer som er årsaken til problemene, mener vi at denne definisjonen også må gjelde i forhold til dagens utfordringer med å få slaktet rein til et marked som tar i mot reinkjøttet.

Konsekvenser:
Årets produksjon av kalv blir ikke slaktet, og en større flokk enn planlagt må slippes på vinterbeite. Vinterbeitene er en kritisk faktor for de fleste distrikter. Det vil dermed bli mindre beitegrunnlag for flokken, og vektene kan bli redusert.
Reineierne får ikke årsinntekten som man vanligvis får når man slakter. Reineierne får lavere pris for reinkjøttet, og dermed enda lavere inntekt. Reineierne får ikke tilskudd fordi tilskuddene er avhengige av en minimumsinntekt på kr 50 000. Tilskuddene blir lavere på grunn av prisnedgangen.
Presset på den enkelte reineier oppleves nå som helt umenneskelig. Press fra kreditorer, myndighetene og storsamfunnet føles belastende, i tillegg til bekymring for familiens økonomi.
Reindriftsnæringa står nå overfor et tilsynelatende uløselig problem, og spørsmålet er: Hva kan gjøres for å redde reindrifta fra en total kollaps? Hvordan kan vi ta vare på menneskene i en så vanskelig situasjon?

Tiltak:
Vi mener at det ikke kan være tvil om at ansvaret for å løse denne situasjonen ligger hos Stortinget. Fokuset på reintall har faktisk bidratt til en økning av reintallet i mange reinbeitedistrikter.
For å løse denne akutte situasjonen som nå rammer reindrifta, må Stortinget bevilge friske penger, slik at det kan etableres en markedsregulerende ordning. Denne ordningen må bidra til at reineierne kan settes i stand til å oppfylle egne bruksregler. De som ikke har fått fastsatt nytt reintall, må ned på det reintallet som gjelder pr i dag. Denne ordningen må opprettholdes så lenge som nødvendig.
Markedsføringen må styrkes med ekstra tilførsel av midler. Vi har stor tro på at det skal være mulig at markedet skal løsne.

Landbruks- og Matdepartementet MÅ ta grep for at reindriftsnæringa i Finnmark – som en samisk kulturbærer – skal overleve.

Marit Kirsten Anti Gaup Mariann Wollmann Magga
Ávjovárre valgkrets Østre valgkrets
Sametingsrepresentanter for Arbeiderpartiet